Poengberegning
Kampene spilles best av 3 eller best av 5 sett (games). Poeng vinner man kun når man selv server. Et game går ti19 poeng unntagen ved stillingen 8-8, hvor servemottageren bestemmer om gamet går til 9 eller 10. Velges 9, vinnes gamet 9-8, velges 10 vinnes gamet 10-8 eller 10-9. Den som vinner serven bestemmer fra hvilket servefelt han vil begynne a serve Vinner han slagvekslingen, må han ved neste serve bytte servefelt.
Vis hensyn
Squash spilles på en liten bane. Begge spillerne er "på samme side av nettet". Det er derfor svært viktig at man lærer seg å håndtere racketen riktig. Man skal ikke "ta ut" slaget eller "svinge" racketen slik det gjøres i tennis. Gjør man det, er sjansen for å skade motstanderen svært stor. Ved å sørge for a brystet er vendt mot sideveggen i slagøyeblikket vil det være mulig å slå et både riktigere, mer effektivt og samtidig mer kompakt squashslag. Følgelig er også sjansen for å skade motspilleren mindre. Berøring av motspilleren - enten med racketen eller kroppen - bør i en vennskapskamp føre til omspill (let). I turneringer vil dommeren være den som tar avgjørelsen. Man skal også huske på at partneren alltid skal kunne spille ballen. Man skal derfor ikke "dekke" ballen eller bevisst stå i veien.
En uskrevet lov i squash er at man ikke slår et slag, når man merker at partneren står i skuddlinjen. Man ber i stedet om en "let" og spiller ballen om igjen. I turneringer tar man ikke nødvendigvis slike hensyn og overlater bedømmelsen til dommeren.
 |
Gyldig serve
Spiller A server til spiller B. For at serven skal være gyldig må A ha minst en fot innenfor linjene i serveboksen i slagøyeblikket og ballen må gå direkte fra racketen til frontveggen over servelinjen og falle ned mot servemottagerfeltet til B. To mulige ballbaner er vist på tegningen. |
 |
Servefeil
Serveren kan selv velge hvordan ballen skal slås (forehand- eller backhandslag med høyt eller lavt treffpunkt). Hvis serven ikke har en fot innenfor linjene i serveboksen i trefføyeblikket resulterer det i servefeil. Det blir også servefeil hvis ballen treffer på eller under servelinjen på frontvegg som vist. |
 |
Servefeil
Tegningen indikerer en annen feil Ballen treffer pä eller utenfor linjene som definerer servemottagerfeltet. Serven er ogsa ugyldig hvis ballen treffer sidevegg, tak eller gulv for frontveggen eller om serveren regelrett bommer på ballen. |
 |
Feilslag
Uansett om det er under serven eller senere i ballvekslingen, er det et feilslag hvis ballen enten ikke når fram til frontveggen eller treffer platen på forveggen eller på eller over den røde banebegrensningslinjen som går rundt hele banen. Den som slo ballen taper ballvekslingen. |
 |
Slagvarianter
Spiller B har returnert en ball fra A. Returen er illustrert med to mulige ballbaner. I det ene tilfellet er det naturlig for A å la ballen sprette for den slås. I det andre tilfellet er det mer passende for A å slå ballen på direkten - slå ballen på volley. |
 |
Slagvarianter
Etter serven behøver ikke ballen gå direkte fra racket til frontvegg, men kan som B viser släs via en sidevegg eller eventuelt via bakveggen. A som i denne tegningen har skaffet seg en gunstig posisjon i midten - ved T-en som definert i 5b - må nå returnere ballen for den spretter to ganger i gulvet for ikke ä tape ballvekslingen. |
 |
Vinnerslag
Tegningen viser to situasjoner hvor A vinner ballen. B står i en ugunstig posisjon foran A og har ingen mulighet til å rekke ned i bakre hjørnet hvis A slår dit. To mulige slag er et hardt slag langs sideveggen som spretter to ganger f0r den når bakveggen eller en lobb som "dør" nær bakhjørnet. |
 |
Vinnerslag
A har blitt presset bakover på banen og har slått et svakt slag som lander midt på banen. B, som står godt plassert, gjør A sjanseløs ved å slå et løst men vinnende slag som spretter to ganger før A når den. |
 |
Dominans
A står i en god posisjon på banen og har gode valgmuligheter. B er i en defensiv posisjon og vet ikke om A kommer til å slå et løst slag til forveggen, et hardt slag ned langs en sidevegg eller en lobb ned i et av hjørnene. A velger her å slå en relativt løs og høy lobb som til slutt ender nær et bakhjørne. |
 |
Banens beste posisjon: T-en
Man skal alltid prøve ä erobre en dominerende posisjon på banen. Den beste posisjonen er omkring en racketlengde bak fremre del av skillelinjen mellom servemottagerfeltene. Posisjonen er vanligvis referert til som T-en. A utnytter her situasjonen ved å gå mot T-en etter returen. |
 |
Obstruksjon - Let
En spiller har rett til a løpe uhindret til ballen og kunne slå ballen uhindret og likeledes at ballens bane direkte mot frontvegg ikke blir hindret. Den hindrede spilleren, som B i denne tegningen, kan be om let - hvilket vil si omspill. I de fleste situasjoner spilles ballen om igjen. |
 |
Omspill? Nei!
Obstruksjon leder ikke automatisk til omspill. Ovenfor har B gjort et sa dårlig slag at ballen ville gått i gulvet far den traff frontveggen. Selvom ballen treffer A er det klart at det ikke var A som var skyld i at ballen ikke nådde frontveggen. B taper ballvekslingen og A overtar. |
 |
Omspill? Nei!
Banen er liten, og det kan skje at ballen treffer motstanderen. A har ovenfor slått ballen, men B kommer i veien for ballen på vei tilbake til T-en. Ballen treffer B på vei direkte mot frontvegg. A vinner slagvekslingen |
 |
Omspill? Ja!
Her har A anledningen til å slå ballen direkte mot frontveggen, men velger å slå ballen via sideveggen. B, som har gitt A den nødvendige plass, blir truffet av ballen. I henhold til reglene for squash er ikke B skyldig i obstruksjon og ballvekslingen spilles om igjen. |